Hva er en IP-adresse? Jo, det er en unik tall-kombinasjon hver enhet på et nettverk har. Datamaskiner, nettbrett, mobiler, skrivere,
web-kamera etc. Denne adressen deles ut og styres av noe som heter DHCP.  Som oftest vil vanlige maskiner ha dynamisk IP.
 altså den får den første ledige adressen DHCP har å dele ut når man logger på.  Mens mange andre enheter, slik som servere,
 WEB-kamera, skrivere etc har fast IP. Vi skal ikke ta den teorien akkuart nå, men kommer kanskje tilbake til den. Hvis to maskiner i
 samme nettverket, mot formodning skulle ha lik adresse, vil ikke systemet vite hvilken maskin som skal ha hvilken trafikk, å man får
 en feilmelding, og nettverket på disse to maskinene vil ikke fungere. Kort fortalt. Men i et vanlig hjemmenettverk trenger man
 ikke tenke på annet enn å plugge i nettverkskabelen, eller skru på WiFi.

Kort forklart så er IP-adressene bygd opp på denne måten: F.eks en ruter som står  under sofan hjemme hos deg kan ha
denne adressen: 192.168.0.1 mens din maskin kan ha 192.168.0.2 osv
Ruteren vil da være det som kalles standard gateway. Den som er bindeleddet mellom din maskin, og resten av verden.

IANA, de som administrer IP-addresseringen, har reservert disse adresse-rangene for det de kaller privat bruk, eller de er reservert for lokale nettverk:

10.0.0.0 til 10.255.255.255. Her er det ifølge matematikken 16.77.216 foskjellige adresser
172.16.0.0. til 172.31.255.255 denne rangen har 1 048 576 forskejllige adresesr å ta av, mens
192.168.0.0. til 192.168 255.255  bare har 65 536 unike adresser å dele ut.

Disse har fått navn henholdsvis klasse a, b og c-nettverk.
Disse nettverksadressene brukes, ikke bare i hjemmenettverk, men også større nettverk i bedrifter, sykehus etc

Kan også nevne at hvis du sjekker din IP, å får en adresse som ligger i denne rangen: 169.254.0.0 til 169.254.255.255,
da har du ikke fått IP-adresser….Høres rart ut? Egentlig ikke. Dette er en range som brukes når
enheten ikke får IP-adresse fra DHCP. I lokale nettverk  betyr det at maskinen ikke kommuniserer med
ruteren/DHCP, men at selve nettverkskortet fungerer.

Det er flere reserverte IP-ranger, men de har ingen betydning for oss, men du han finne disse her .

Vi har her bare tatt for oss IPv4, som den protokollen heter. De adressene denne kan dele ut er oppbrukt, den har en
begrensnig på 4 294967296forskjellige adresser. Dette mente de når de kom på denne protokollen ville vare leeeeenge…..
Men, de så etterhvert at dette ville ikke holde så lenge, så de fant opp det som heter IPv6. Mens IPv4 er 32bit, er IPv6 128bit.

Denne protokollen er på vei å bli faset inn i nettverksverdenen, men vil vel ikke være helt innfaset enda på en stund.
Men hvis du sjekker din ruter, ser du at du mest sannsynlig enten har fått, eller har mulighet for IPv6, både på lokalnettet,
og internett. Mere omm IPv6 her