Alle enhetene/maskinene etc i et nettverk, enten det er nettverket på kontoret, skolen, eller internett, identifiseres og styres ved hjelp av IP-adresser. Men det er ganske tungvint å hele tiden taste inn en IP-adresse hver gang man skal til en maskin. derfor er det noe som heter DNS, som holder orden på hvilke IP-adresser som er hvor osv. Kort forklart.

Når jeg f.eks skriver support.jonbang.no i søkefeltet i nettleseren, vil den søke i denne rekkefølgen:

Først vil den finne den DNS som har oversikta over toppdomenet .NO Deretter vil den lete seg fram til

jonbang. Der vil den lete etter support. I det DNS-oppslaget på mitt domene sier den at nettleseren skal til

95.34.126.210, som da er min IP-adresse. Når da trafikken kommer til min ruter, har jeg port-forwardet,

som det heter, at trafikken som handler om http, på port 80, som er porten http-protokollen bruker, skal gå til den lokale IP-adressa til serveren….

Https-protokollen derimot, bruker port 443.

Internett er bygd rundt 13 root-servere som er plassert rundt omkring i verden,  som har kontroll på absolutt alt, stort sett hvor alle domenene rundt om kring i verden er….

Så man kan si at DNS egentlig bare peker trafikken til rett IP-adresse.

DNS består av såkalte records. Her er noen av de viktigste:

SOA  Start of Authority  Denne recorden er den som forteller at domenet er der. Denne inneholder informasjon om den primære navneserveren, samt TTL, time to leave. Denne er obligatorisk for domenet. TTL er det som bestemmer hvor lenge DHCP skal reservere IP-adressen du bruker.

A-record. Denne forteller adressen hvor man finner selve web-serveren. Så når du skriver support.jonbang. no i nettleseren, er det A-recorden som forteller at nettlesren din skal til min IP: 95.34.126.210

CNAME  Denne brukes for å lage alias..

MX Denne brukes for å rute mail til mailserveren

NS Brukes for å fortelle om hvilken navneserver domenet ligger på

Navneserver er den serveren som håndterer trafikken som skal til domenet.

[gs-fb-comments]