{"id":50,"date":"2019-04-17T20:28:38","date_gmt":"2019-04-17T20:28:38","guid":{"rendered":"http:\/\/support.jonbang.no\/?page_id=50"},"modified":"2019-05-25T11:12:08","modified_gmt":"2019-05-25T11:12:08","slug":"ip-adresse","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/support.jonbang.no\/hva-er\/ip-adresse\/","title":{"rendered":"IP-adresse"},"content":{"rendered":"\n

Hva er en IP-adresse? Jo, det er en unik tall-kombinasjon hver enhet p\u00e5\n et nettverk har. Datamaskiner, nettbrett, mobiler, skrivere,
\n web-kamera etc. Denne adressen deles ut og styres av noe som heter\n DHCP.  Som oftest vil vanlige maskiner ha dynamisk IP.
\n  alts\u00e5 den f\u00e5r den f\u00f8rste ledige adressen DHCP har \u00e5 dele ut n\u00e5r man\n logger p\u00e5.  Mens mange andre enheter, slik som servere,
\n  WEB-kamera, skrivere etc har fast IP. Vi skal ikke ta den teorien\n akkuart n\u00e5, men kommer kanskje tilbake til den. Hvis to maskiner i
\n  samme nettverket, mot formodning skulle ha lik adresse, vil ikke\n systemet vite hvilken maskin som skal ha hvilken trafikk, \u00e5 man f\u00e5r
\n  en feilmelding, og nettverket p\u00e5 disse to maskinene vil ikke fungere.\n Kort fortalt. Men i et vanlig hjemmenettverk trenger man
\n  ikke tenke p\u00e5 annet enn \u00e5 plugge i nettverkskabelen, eller skru p\u00e5\n WiFi.

\n Kort forklart s\u00e5 er IP-adressene bygd opp p\u00e5 denne m\u00e5ten: F.eks en ruter som\n st\u00e5r  under sofan hjemme hos deg kan ha
\n denne adressen: 192.168.0.1 mens din maskin kan ha 192.168.0.2 osv
\n Ruteren vil da v\u00e6re det som kalles standard gateway. Den som er bindeleddet\n mellom din maskin, og resten av verden.

\n IANA, de som administrer IP-addresseringen, har reservert disse\n adresse-rangene for det de kaller privat bruk, eller de er reservert for\n lokale nettverk:

\n 10.0.0.0 til 10.255.255.255. Her er det if\u00f8lge matematikken 16.77.216\n foskjellige adresser
\n 172.16.0.0. til 172.31.255.255 denne rangen har 1 048 576 forskejllige\n adresesr \u00e5 ta av, mens
\n 192.168.0.0. til 192.168 255.255  bare har 65 536 unike adresser \u00e5 dele\n ut.

\n Disse har f\u00e5tt navn henholdsvis klasse a, b og c-nettverk.
\n Disse nettverksadressene brukes, ikke bare i hjemmenettverk, men ogs\u00e5 st\u00f8rre\n nettverk i bedrifter, sykehus etc

\n Kan ogs\u00e5 nevne at hvis du sjekker din IP, \u00e5 f\u00e5r en adresse som ligger i\n denne rangen: 169.254.0.0 til 169.254.255.255,
\n da har du ikke f\u00e5tt IP-adresser….H\u00f8res rart ut? Egentlig ikke. Dette er en\n range som brukes n\u00e5r
\n enheten ikke f\u00e5r IP-adresse fra DHCP. I lokale nettverk  betyr det at\n maskinen ikke kommuniserer med
\n ruteren\/DHCP, men at selve nettverkskortet fungerer.

\n Det er flere reserverte IP-ranger, men de har ingen betydning for oss, men\n du han finne disse her\n <\/a>.

\n Vi har her bare tatt for oss IPv4, som den protokollen heter. De adressene\n denne kan dele ut er oppbrukt, den har en
\n begrensnig p\u00e5 4 294967296forskjellige\n adresser. Dette mente de n\u00e5r de kom p\u00e5 denne protokollen ville vare\n leeeeenge…..
\n Men, de s\u00e5 etterhvert at dette ville ikke holde s\u00e5 lenge, s\u00e5 de fant opp det\n som heter IPv6. Mens IPv4 er 32bit, er IPv6 128bit.

\n Denne protokollen er p\u00e5 vei \u00e5 bli faset inn i nettverksverdenen, men vil vel\n ikke v\u00e6re helt innfaset enda p\u00e5 en stund.
\n Men hvis du sjekker din ruter, ser du at du mest sannsynlig enten har f\u00e5tt,\n eller har mulighet for IPv6, b\u00e5de p\u00e5 lokalnettet,
\n og internett. Mere omm IPv6
her<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva er en IP-adresse? Jo, det er en unik tall-kombinasjon hver enhet p\u00e5 et nettverk har. Datamaskiner, nettbrett, mobiler, skrivere, web-kamera etc. Denne adressen deles ut og styres av noe som heter DHCP.  Som oftest vil vanlige maskiner ha dynamisk IP.  alts\u00e5 den f\u00e5r den f\u00f8rste ledige adressen DHCP har \u00e5 dele ut n\u00e5r man […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":222,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/50"}],"collection":[{"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=50"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/50\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":51,"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/50\/revisions\/51"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/222"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/support.jonbang.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=50"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}